For en tid tilbake skrev jeg en oppgave om hvilken rolle og ansvar guiden har i å formidle klimautfordringer til besøkende gjester i nord, og kanskje spesielt i arktiske områder, hvor det blant annet på Svalbard settes nye varmerekorder oftere enn media rapporterer.
Gjennom en pedagogisk teknikk kalt interpretasjon lærer gjestene ikke bare om endringene vi ser, det sekundære målet er også å endre holdningen til naturen ved hjelp av det Freeman Tilden kaller "provokasjon".
Oppgavens innhold er igjen aktualisert gjennom blant annet det nye reiselivs-strategien til Innovasjon Norge (2020) hvor målet er at en skal kutte 50% av utslippene i reiselivet fram mot 2030.
Gjennom en semi-strukturert dokumentstudie av blant annet engelskspråklig artikler fra de siste 15 årene, har jeg forsøkt å gi en oversikt over noe av forskningen på tre tema som jeg synes bør være viktige og interessante for reiselivet – og spesielt for guideprofesjonen som arbeider innenfor det naturbaserte reiselivet i Arktis.
Tematisk er oppgaven tredelt, hvor forskningen rundt reiselivets påvirkning på klima gjennomgås, og kort om klimaendringer som bakgrunnsinformasjon. Videre ses det på den profesjonelle guidens rolle og oppgave i å kommunisere kunnskap rundt klima til gjestene, samtidig som en forsøker å gi de besøkende gode opplevelser og et følelsesmessig forhold til naturen - som videre kan være med på å redusere de direkte og indirekte klimatiske effektene av turisme. Her er den transmoderne guiden, og interpretasjon som pedagogisk verktøy sentrale elementer.
Som et tredje tema ses det kort på ulike former for naturbasert og bærekraftig reiseliv. Jeg introduserer slow adventure som et mulig samlende begrep, samtidig som jeg i oppgaven går videre og presenterer konseptet nordic slow adventure som er hevdet å være spesielt godt egnet som ramme for bærekraftig produktutvikling i Skandinavia, hvor friluftstradisjonen står sterkt.
Oppgaven har som formål å gi leseren en «rød tråd», hvor jeg først ser på utfordringer knyttet til en vesentlig økning i antall reisende og klimagassutslipp fra reiselivsnæringen, for så å se på ulike elementer som kan være knyttet til reduksjon i utslipp. Min påstand er blant annet at nordic slow adventure som konsept har mange elementer som egner seg til å spre kunnskap om klimaendringer, og at det er mulig å endre gjesters holdninger til klima gjennom gode pedagogiske opplegg som egner seg godt innenfor rammene av konseptet. Samtidig som viktigheten av blant annet tid, og måten en ferdes på i slow adventure konseptene i seg selv er med på å redusere både antallet gjester og i hvor stor grad disse er i transitt.
Les hele oppgave på lenke under, og kom gjerne med tilbakemeldinger og spørsmål i kommentarfeltet.