Leif Inge Magnussen er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og president i organisasjonen Norske Tindevegledere. Halvor J. Dannevig er visepresident for organisasjonen Norske Tindevegledere. De har sammen skrevet kronikken som et debattinnlegg i avisa Nordlys den 14.03.2023. Innlegget publiseres med tillatelse fra forfatterne.
I den pågående offentlige samtalen om behovet for sertifiserte guider i Nord Norge, har guidestemmene selv vært ganske stille. Vi ønsker her å løfte fram verdien av den individuelle guidekompetanse, som det tar tid å utvikle.
Læring av nødvendige kompetenser for å kunne ivareta turdeltageres ve og vel i krevende fjellnatur, oppleves av mange som både tids- og kostnadskrevende, men er sentral for kvalitet i norsk naturbasert reiseliv.
Tindevegleder, Skivegleder eller Naturguide er ikke beskyttede yrkestitler, og det er som sagt fullt mulig og lovlig å markedsføre seg som kompetent i fjellet og å ta med folk på tur uten å ha verken nødvendig kompetanse eller en sertifisering som ligger i de tre nevnte titlene.
Kvalitet på opplevelsen
Vi har troen på at utdanning og kvalifisering kan øke kvaliteten på selve naturopplevelsen. Et bevisst forhold til sammenhengene mellom gjest, naturopplevelse, risiko og guidens person og væremåte er sentralt. En forståelse for en slik kompleksitet tar det tid å utvikle, praksis og tett oppfølging av den enkelte guidekandidat i utdanningsløp.
Underveis i slike læringsprosesser opprettes tette bånd mellom deg og de andre kandidatene og mellom dere og næringen. Mange utvikler vennskap som varer livet ut. Etter at du er kvalifisert for medlemskap kan du, om du vil, melde seg inn i de to yrkesforbundene som forvalter hver sine internasjonale standarder; Norges Naturguideforbund, som forvalter Naturguidetittelen etter UIMLAs (Union of Mountain Leaders Associations) felles utdanningsplattform eller Norske Tindevegledere (NORTIND) som forvalter Tindevegledertittelen etter IFMGAs (International Federation of Mountain Guides Association) kvalifiseringsplattform.
Begge forbundene organiserer medlemmer i mange reiselivsvirksomheter, men driver ikke selv med næringsvirksomhet og er ideelle, medlemsstyrte yrkesforbund.
IFMGA og UIMLA
Fellesskap, kompetanse og sikkerhet er sentralt i samhandlingen mellom forbundene og medlemmene. Gjennom å møte andre og utveksle erfaringer fra både ønskede og uønskede hendelser utvikles kompetansen kontinuerlig. Forbundene har også definert hva slags kompetanse ulike terrengklasser stiller (KAST), og stiller krav til faglig oppdatering minimum hvert annet år og krav om ansvarsforsikring, har egne klageorgan og stiller krav om ansvarsforsikring.
Et sentralt område er begrensninger i forhåndstallet mellom guide og gjest. På ski i skredterreng er dette 1:6, noe alle IFMGA guider fra Norge og utlandet forholder seg til. På en slik måte støtter normene opp under sunn praksis og tryggere arbeidsforhold. Gjennom nettverket utvikles også praksis gjennom pliktig utvikling av informasjon om forholdene på fjellet, erfaringer og tips til nye turer.
Tindevegledere skal med utgangspunkt i yrkeskodeksen og samfunnsansvaret bidra i den alpine fjellredningstjenesten. Å kvalifisere seg for medlemskap innebærer å bli en del av solide fagfellesskap i friluftsliv og reiseliv.
Bedriftssertifisering nok?
Det er ikke et åpent spørsmål om det er nok med internkontroll og bedriftsinterne godkjenningsordninger når en liten turistgruppe er på tur med en guide langt til fjells i krevende og livsfarlig natur. Risikovurderinger og håndtering er avhengig av en kompetent guide for å velge rett tur etter forholdene, men også for å begrunne hvorfor forholdene ikke egnet seg for å gjennomføre planen.
Det er ikke et åpent spørsmål om det er nok med internkontroll og bedriftsinterne godkjenningsordninger når en liten turistgruppe er på tur med en guide langt til fjells i krevende og livsfarlig natur.
Ferdighetene til guiden i overlevelse og håndtering av uventede hendelser er livsviktig, og guiden må ha en plan for ivareta egen kameratredning og ikke være avhengig av andre. En satsing på kompetanse hos enkeltguiden bidrar til langsiktig forankring i reiselivet og en ytterligere profesjonalisering av næringen.
Siden jeg ikke må ha sertifisering i Norge – er det noen vits?
Et svar på spørsmålet er «ja selvsagt!». Gjennom kvalifiseringsløpene vil du arbeide gjennom yrkesrelaterte spørsmål på en systematisk måte, i ulike naturtyper og i nært samspill med yrkesfeltet. Da avdekkes kompetansemangler og læring skjer.
For å bli medlem Naturguideforbundet kan du ta Naturguide-utdanning hos enten UiT Norges Arktiske Universitet, Høgskolen i Volda eller Høgskolen på Vestlandet, av ett til to-års varighet.
For å bli Tindevegleder eller skivegleder kan du søke opptak ved NORTINDs kvalifiseringsorgan, Norsk Fjellfagskole. Kvalifiseringene går henholdsvis over tre og et halvt år eller tre år.
Førstnevnte gir også mulighet for studiepoeng ved Høgskolen i Volda. Men dessverre må du foreløpig selv betale kvalifiseringen (vi venter på andre året på godkjenning fra NOKUT som igjen vil gi mulighet til statlig støttede fagskoleplasser), eller du følge tilsvarende kvalifiseringsløp i 26 andre land.
NORTIND hilser forslagene om å utdanne flere skivegledere i Nord Norge velkommen. Men om kapasiteten vår skal økes er vi avhengig av offentlig støtte. Og allerede i dag foregår rundt en tredjedel av kursene i kvalifiseringene i nord, og vi har en god andel kandidater under kvalifisering fra Nord Norge.
Selv om alle kan drive føringsvirksomhet i Norge, er det å vite at du har blitt den beste guiden du kan bli, en verdi i seg selv - for naturens og samfunnets beste!
Skal du på tur med Guide – se etter disse logoene:
Skiguide, Yrkesforbundet NORTIND
Naturguide/UIMLA
Kronikken er tidligere publisert som et debattinnlegg i avisa Nordlys den 14.04.2023. Innlegget publiseres her med tillatelse fra forfatterne.