Naturguidene her til lands opererer typisk under nokså utfordrende forhold, og det kreves godt lederskap og gode evner for å gi deltakerne trygge og positive rammer i møtet med vær, føre og terreng som mange nok ikke nødvendigvis er fortrolige med fra hjemlandet. Gjennom teoriene om «flyt» (bedre kjent som flow på engelsk) har guider og reiselivsbedrifter muligheten til å legge nok et viktig verktøy i sekken for å gi gjestene gode- og utfordrende opplevelser i naturen.
Flyt ble i først sett på som en fenomen av den unge psykologen Mihaly Csikszentmihalyi (uttales: tsjikk-sent-mi-hai) allerede tidlig på 1970-tallet, og kan beskrives som en tilstand hvor «ting går av seg selv», og hvor en etter lang tids fokus opplever at en får mer energi, til tross for at en har gjort en tilsynelatende krevende oppgave. Mange beskriver dette som «flytsonen», en tilstand de fleste av oss opplever i større eller mindre grad i løpet av hverdagen - for eksempel kan dette skje når vi leser en bok, når vi strikker, når vi skriver og ikke minst når vi leker og glemmer oss helt bort. En kan bli helt oppslukt i det en holder på med, og får både under- og etter leken positive mentale tilbakemeldinger.
Nettopp lek, og det at en gjør noe en interesserer seg for, trekkes fram som viktig for at en skal komme i flytsonen. I faglitteraturen beskrives aktiviteter som «autoteliske» når de ikke har noe annet formål enn seg selv, det vil si at vi leker for lekens skyld, løper for løpingens skyld, eller vi går tur i fjellet uten vi har et bestemt mål med fotturen, men kun fordi vi ønsker å gå en tur.
Flyt oppnås normalt litt i overkant av skjæringspunktet mellom utfordring og mestring. Eller som beskrevet i figuren under, inntreffer når nivået på utfordringen ikke er så høy at den overstiger individets egnethet. En ønsker seg en situasjon hvor utfordringen er akkurat litt større enn mestringsfølelsen slik at det er noe å strekke seg etter. I motsatt fall, om utfordringen blir for enkel, er det lett for at en bikker over i en tilstand av kjedsomhet og apati. For store utfordringer vil kunne gi frykt og angst - en følelse en iallfall ikke ønsker at gjestene skal ha under eller etter en utflukt på for eksempel yttersida Senja.
Når en har noe å strekke seg etter legger en samtidig til rette for læring, og oppnådd læring gir positive følelser - her ville nok psykologen kunne snakke lenge om dopaminer og signalstoffer i hjernen. Positive følelser kan også oppnås dersom en når et mål etter utfordringer, og i forskningen som er gjort rundt fenomenet beskrives det å kunne stå i krevende situasjoner mentalt og å ha viljestyrke som viktige egenskaper som både forbindes med flyt og det å ha suksess ellers i livet. Det er kanskje ikke så rart at mennesker som kan arbeide fokusert med oppgaver og samtidig oppleve å få mere energi, også får mere arbeid gjort og lærer mer. Kanskje noe av svaret på at enkelte kjente bedriftsledere (og sikkert andre) kan arbeide 100 timer i uken ligger nettopp her?
Samtidig som lek og fravær av seriøse mål er viktig for å komme i flytsonen, er det på litt lengre og kanskje spesielt krevende utflukter nødvendig å ha kortsiktige mål - dvs. dele opp utflukten i mindre deler slik at gjestene kan føle mestring ved å nå flere delmål. Like viktig er det å holde gjestene informerte både om planene for dagen, og hva du som guide tenker om rutevalg og værforhold. Da er gjestene i trygge omgivelser, de vet hva som skal skje og de har konkrete mål å strekke seg etter. Åpenhet om disse tankene og valgene en gjør som guide kalles gjerne «transparent guiding», og vil kunne gi muligheter for flyt.
Flyt handler med andre ord om å gi utfordringer som ikke er større enn at gjesten akkurat har noe å strekke seg etter. Samtidig kan en gi en vennlig «dytt» i de tilfellene hvor en ser at gjesten kanskje mangler motivasjon, men er en fysisk kapabel til å fortsette. Riktig gjort vil en kunne komme ut på andre siden med en gjest som føler at en ellers utfordrende situasjon er mestret, og selvfølelsen har fått seg en gledelig opptur.
Begrepet «tur etter evne» ble lansert etter en stygg ulykkespåske på slutten av 1960 tallet av fjell- og friluftsmannen Niels Faarlund. Niels og andre mente det var på høy tid at nordmenn begynte å gjøre gode vurderinger, og ikke minst ta ansvar for egen sikkerhet i fjellet. I forhold til flyt kan strekke dette litt og se for oss å gi de vi har med oss ut en «tur like over evne».
Som guide i naturen ønsker en å legge til rette for flyt innenfor trygge rammer hvor deltakernes motivasjons og ferdighetsnivå er på høyde med utfordringen som presenteres - med akkurat nok utfordring til at en har noe å strekke seg etter.
Som reiselivsbedrift er det da blant annet viktig å beskrive de naturbaserte produktene på en slik måte at gjestene vet hva de kan forvente, og at gjestene kan ta en selvstendig vurdering av om forutsetningene og evnene er til stede før en melder seg på en utflukt - noe som kan være vanskelig i praksis. Noen oppfølgingsspørsmål når en møter gjestene, og kanskje en diskret fysisk test kan av og til være lurt å gjennomføre. Noe av det dummeste som kan skje er jo at en må snu fordi noen har feilvurdert eller direkte snakket usant om egen fysikk eller evner.
Da jeg arbeidet som ekspedisjonsleder på skip langs kysten ble det med jevne mellomrom arrangert en «trappetest» for å få en pekepinn på om gjestene var i stand til å gjennomføre de planlagte utfluktene - dvs. gjestene hadde en gitt tid å transportere seg selv mellom dekkene på skipet. Etter en slik test skjedde det noen ganger at gjester på eget initiativ valgte andre og mer passende utflukter. På land forsøker jeg å ha oppmøtepunkt i bunnen av en bakke, da får en iallfall tidlig en pekepinn på om fjelltur er det beste å gå videre med den dagen. Her er det selvsagt også andre vurderingen en både bør og kan legge til grunn.
En bedre forståelse av hva som bidrar til opplevelsen av flyt vil kunne bidra til at vi strukturer opplevelsene våre på en bedre måte. Både i forhold til innhold, men også i forhold til hva vi forteller gjestene våre før og under en utflukt. Den gode guiden har i tillegg alltid flere alternativer som kan tilpasses gruppen, og overskuddet til å se muligheter. Kanskje en ved bedre forståelse av flyt kan nærme seg opplevelsen som Maslow (kjent for blant annet behovspyeamiden) i sin tid kalte for «the peak experience».
____________