Etter 5 timer på beina ,og ei stigning på vel 600 meter kan jeg ikke skjønne hvorfor vi ikke har gått denne toppen tidligere, og ikke minst hvorfor vi er alene i fjellet? Turen opp til Dalfjellet kan også godt være en av de bedre jeg har hatt på Senja, og en helt annen opplevelse enn å gå i kø på det mer kjente og 5 meter lavere Segla lengre nord på øya.
Utsikten er fantastisk, og terrenget er relativt lettgått til Senja å være. I tillegg er det ikke luftigere enn at folk (blant annet undertegnede) med lettere høydeskrekk kan nyte både turen og utsikten uten at hårene på leggene reiste seg. Kort og godt en tur for alle som liker å gå bratt, uten at det er for bratt.
Turen starter helt ytterst i det lille tettstedet Grunnfarnes på yttersida av Senja. Historien til bygda strekker seg helt tilbake til vikingetiden, og navnet betyr ganske enkelt neset i den grunne fjorden. Grunnfarnes var tidligere i vår tid en ettertraktet bygd å arbeide i på grunn av fiskebruket, men som de fleste bygder langs kysten har det også her vært en betydelig nedgang i både næring og innbyggere. Min gode venn Espen mener det kan bo ca. 50 mennesker igjen i bygda, som i dag hverken har skole eller butikk. Bygda er langstrakt og det er bebyggelse langs store deler av nordsiden av den 4 km lange Grunnfjorden.
Ruten opp har i følge de lokale innbyggerne vi snakket med, tidligere vært godt skiltet, men merkingen skal være tatt ned fordi noen mente det var en for luftig. Etter å ha hørt historier fra Breitinden toppen på Senja kan slike rykter få selv de mest hardbarka sjøfolk til å utvikle en sunn skepsis til prosjektet. Andre lokale folk i bygda kunne derimot trøste meg med at det så brattere ut enn det var, og vi så på kartet at det tross alt var litt separasjon på høydekotene i målestokken 1:50000. Det var godt å se at teori og praksis stemte, selv om det nok var litt brattere på toppen enn det vi hadde sett for oss.
Stien vi følger er nokså godt merket etter at et finner den igjen et par hundre meter etter at en forlater bilen. Det kan være litt vanskelig å vite hvor en skal gå inn i terrenget, men det sier seg mer eller mindre selv hvor en må gå for å treffe midt mellom steinrøyser på vei opp det første bratte partiet. Vi gikk inn på vestsiden av det lille tjernet en ser ved parkeringen, og oppdaget at en kunne fulgt vannet på østsiden av det samme tjernet når vi gikk ned. Det er ikke snakk om mange hundre meterne i forskjell, og en unngår noe høy vegetasjon ved å velge vår rute opp. Tjernet har før øvrig en spennende historie om en spansk skatt som skal være senket på bunnen, og mange har i årenes løp forsøkt å finne den.
Første del er bratt, men en kommer nokså raskt opp på den første flaten hvor en også bør benytte anledningen til å fylle vannflasker i et lite skogholt ca. midt på flata. Såvidt vi så var dette det eneste stedet med mulighet å komme til rennende vann.
Merkingen videre tar deg opp mot salen som er tydelig å se til venstre for ryggen som tar deg opp mot toppen. Vi valgte å gå mere rett på - hovedsakelig fordi vi ikke så merkingen videre. Begge rutene er mulige å gå, og opplevelsen er nok at det var brattere å gå i renna i midten, men mye mindre stein å forhold seg til. På høyde med salen trakk vi mot venstre, og fortsatte på godt merket løype langs en tydelig fjellrygg mot toppen. Her merket iallfall jeg meg at det er behagelig lite bratt på begge sidene av ryggen, og bikkja fikk gå løs i områder med mye stein.
Utsikten fra det punktet hvor en går over salen, fjellpartiet som skiller Dalfjellet fra Mennene (Innermannen og Yttermannen) er rett og slett formidabel. Herfra og opp til toppen kan en se store deler av yttersida og de kjente øyene Svellingan i sør, Ørja og ikke minst Holmenvær - et av Norges største fiskevær på 1800-tallet. Herfra har en også god utsikt mot Andøya som virker å være nærmere enn den er på klare dager. Fra toppen ser en nordover mot tettstedene Gryllefjord og Torsken, og fjelltopper så langt øyet kan se mot nord-øst og innersida av øya.
Har du spørsmål om turen, eller innspill til andre fine turer i området? Lag deg en brukerkonto og delta i chatten under innlegget. God tur!
TURINFO
644 høydemeter - starten er ved havet.
3.4 km distanse
1 t kjøretur fra Finnsnes.
PARKERING
Parkering ved enden av den asfalterte veien. Ikke kjør ut mot fiskegjellene, det blir fort trangt der. Om det skulle være mange biler på snuplassen kan en alltids spørre pent om å få parkere ved et av de nærmeste husene, Grunnfarnesværingene er etter min erfaring både trivelige og gjestfrie.
FOTTØY
Gode fjellsko over ankelen, og med godt grep er gode å ha når en står i steinura. Lite fuktige partier på turen, så her kan en også velge lettere fottøy som tåler hardt underlag.
PRAKTISK
Ta med godt med vann. Det går en elv langs deler av stien, men det meste av den ligger under stein. Like etter den første stigningen er det en åpning med rennende vann hvor en kan fylle flasker. 5 timer i motbakke er nokså lenge, vi ble iallfall sultne sånn ca. midtveis.