This blog post is currently only available in Norwegian.
Senja på langs er en av de klassiske vandreruten i nord, og kanskje også en av de mer krevende om en velger å gjennomføre med de foreslåtte dagsetappene fra Turistforeningen (DNT). Ruten går blant annet gjennom Ånderdalen nasjonalpark, og strakk seg i vårt tilfelle fra Lysevatnet i nord til Olaheimen i sør. Mange mener at ruten representerer et tverrsnitt av norsk natur - og med myr og frodige daler i sør, og en blanding av både fjellplatåer og et nokså kupert fjellterreng i nord, må man vel kunne si seg enige i den beskrivelsen. Lårene får iallfall kjørt seg på dager med rett i underkant av 1000 høydemeter med sekk, og det er bare å minne seg selv på at det tross alt er "i motbakke en får sprettrumpe".
På denne turen får en det meste, og en må være forberedt på både kupert terreng, lange etapper, trøtte bein og ikke minst både skiftende og utfordrende vær. Samtidig er det en naturopplevelse og både være såpass lenge på tur og i et nydelig landskap også når været er litt grått. En trenger ikke bære med seg mye vann det meste av turen, og har en med fiskestang er det spennende muligheter hver eneste dag. Dette er en tur de fleste kan gjennomføre med et minimum av forberedelse og trening, og skulle du ha behov for en guide er det bare å sende oss en e-post, så fikser vi det.
Lyse sensommernetter er naturligvis en kjempebonus i begynnelsen av august, og det gir en ekstra følelse av frihet å kunne velge å gå når som helst på døgnet, og ta lengre pauser ved ei elv for bading eller fisking om en har lyst til det. Sammen med en og annen familie mygg som jeg tror fulgte oss hele veien fra bilen ved Lysevatnet, er ikke insektene så plagsomme på denne tiden av året - ta likevel med både myggspray og noe å smøre på bittene før du går i posen.
Det er (og mange vil kanskje legge på en "heldigvis" her) enda ikke så mange som har oppdaget Senja, sett i forhold til for eksempel Lofoten. Bortsett fra to unge personer fra Tyskland, som vi traff på første kvelden ved Telegrafhytta i Heggdalen, fikk vi være mer eller mindre alene i fjellet. Likevel opplevde vi at stien i de mest sårbare områdene med myr var godt opptråkket og ødelagt, en synlig forskjell bare siden forrige tur for ganske nøyaktig 5 år siden.
I løpet av fire og en halv dag gikk vi like i overkant av 70 kilometer og beveget oss i underkant av 3000 meter vertikalt. En fin tur å kombinere med en helg om en ikke har så mye ferie å ta av.
Under finner du en kort beskrivelse av de daglige etappene slik vi valgte å legge det opp, men her er det rom for variasjoner. Et sted mellom 4-6 dager er nok fornuftig, og er man glad i å fiske og bade kan man kanskje unne seg enda en dag ekstra.
Er det noe du lurer på eller ønsker å kommentere kan du gjøre det under - ønsker deg en riktig god tur!
Dag 1 - 6,5km/ca.100 høydemeter.
Om du ikke kjenner noen i området som kan stå for transport vil det være behov for en ettermiddag med logistikk - hovedsakelig for utplassering av bil ved Olaheimen i sør, for så og komme seg til startpunktet i nord ved Lysevatnet (eller omvendt). Denne kvelden ble en bonus i forhold til at vi egentlig hadde planlagt start tidlig dagen etter. Det var godt å komme i gang.
"Været var godt og vi planla en overnatting ved Telegrafhytta i Heggedalen. Denne hytta står åpen hele året og har fire sengeplasser, en ovn og et lite bord hvor en kan innta frokosten og kaffen på morran".
Stien fra parkeringsplassen og opp til hytta er nokså godt merket, og tydelig markert i terrenget det meste av denne etappen. Her er det en del myr de første 2 kilometerne, men en kommer etter hvert på god sti i skogsterreng. Alt annet enn gode og høye fjellsko eller gamasjer er ikke å anbefale, og selv da måtte vi ta noen korte omveier for ikke å sette oss fast på i fuktige partier på stien. Gode fjellsko er for øvrig å anbefale hele turen, selv hadde jeg med et par "leirsko" jeg benyttet utenfor teltet og på tørre dager.
Vel framme ved Telegrafhytta rundt midnatt var ungdommen kommet oss i forkjøpet og vi fant oss en teltplass noen hundre meter lengre inn på stien. Det er mange muligheter for oppsett av telt i nærheten av ferskvann i løpet av hele turen.
Dag 2 - 19km/945 høydemeter
Dagens etappe går gjennom Heggedalen og over Bratthaugen. Den opprinnelige ruten går gjennom Sør-Heggedalen, men både egen erfaring og ut fra hva vi har hørt av andre like før denne turen er det fornuftig å unngå meterhøy vegetasjon i dalbunnen om en kan, så her holder vi litt høyde og tar stigningen som leder opp i høyden og etter hvert over fjellet og ned mot Rv 86 i Svandalen.
Stigningen opp til Brattfejell er (naturligvis) bratt, men overkommelig og det er flatt og fint på toppen. På veien ligger det også et fint lite tjern hvor en kan bade og spise lunch, ca. 4 timer inn i dagen. Bedre blir det knapt på varme dager.
Tåka lå tett ute ved kysten, og kom etter hvert sigende innover fjellet i det vi var på vei ned mot DNT hytta Senjabu, den eneste hytta til Turistforeningen her på øya. Utenfor Senjabu tok vi en lengre rast før vi fortsatte innover Trondalen, hvor vi fant en fin teltplass og en badekulp som vi skulle benytte oss av dagen etter.
Dag 3 - 15km/812 høydemeter
Dagen i dag ender ned mot Kapervatnet og godt inne i Ånderdalen nasjonalpark, etablert i 1970. Fra Trondalen går turen gjennom et lettgått terreng og god sti hele veien fram til Kaperdalen og stigningen opp mot Istinden. Fra bilveien som ligger på vel 360m skal en opp i en høyde på 750m - her passerer en grensa til nasjonalparken på den høyeste punktet og fortsetter i et slakt tellende terreng ned mot Kapervatnet. Utsikten fra Istinden på 850m er for øvrig veldig fin, og vel verdt avstikkeren om en fortsatt har energi og lyst etter et par timer i motbakke.
Utsikten de neste timene er nydelig i godt vær, og en ser blant annet fjellkjeden Kvænan i solnedgangen ut mot havet. I dette området holder det til en del reinsdyr på denne tiden av året og det kan sikkert være lurt å ha hunden i bånd.
Det var litt dårlig med teltplasser i området hvor vi avsluttet dagen, og vi endte opp med noe som i løpet av natta skulle vise seg å være i overkant mye helling i forhold til friksjonen på liggeunderlaget. Mygga var også spesielt plagsom denne kvelden både for oss og dyret, og det var godt å endelig komme seg i teltet for kvelden.
Dag 4 - 10km/195 høydemeter
Den tredje dagen ble det lagt opp til en kortere etappe, og målet var kun å komme tidlig til det som skulle gi oss tak over hodet denne kvelden - Åndergammen (eller Åndergamma) ved Åndervatnet.
Turen til Åndervatnet er lettgått, men her mister en stien ved jevne mellomrom i myr og kratt. Så lenge en holder seg på nordsida av Kapervantet finner en rask igjen stien ved enden av vannet, her er det også en fin lunchplass og kulper hvor en kan kjøle seg ned på varme dager. I dette området er det også nesten alltid folk på sommeren som en kan spørre om veivalg om en kommer skjeft ut, eller bare slå av en prat.
Stien går videre mellom Kapervatnet og Åndervatnet, og i det en kommer ned mot Åndervatnet går en gjennom en gammel furuskog som er noen av grunnen til at Ånderdalen fikk nasjonalparkstatus tidlig på 1970-tallet.
Åndergammen er verdt et avsnitt i seg selv. Såvidt man vet har det vært gamme i dette området i 100 år, og gammen ble plassert strategisk for å kunne drive effektiv jakt og fiske i området. Historien sier at soknepresten skal ha brukt gammen som utgangspunkt for det som må ha vært noen av de første reiselivs-aktivitetene på Senja når han tok med engelsk turister på jakt. Gammen ble første gang restaurert på 1960-tallet, og fikk en ny og etterlengtet restaurering i 2014.
Gammen fremstår i dag som godt velholdt, og skal en tro hytteboken er det også godt brukt både vinter og sommer. Selv om vi ikke sov kjempegodt på briskene i gammen er den absolutt verdt et besøk om en er i området og ingen andre har kommet deg i forkjøpet. Stien til Åndergammen er godt merket, og det anbefales et kveldsbad i elva en krysser like før en ser gammen.
Viggo Johansen og Hans Helge Jørgensen har brukt området siden de var smågutter. Noen dager før vi kom hadde de tatt seg tid til å skrive ned noen av historien til gammen og området i hytteboka. Spennende historie som jeg tenkte var verdt å dele her.
Dag 5- 21.5km/915 høydemeter
Etter en litt dårlig natt på brisken fikk vi fyrt opp, laget oss en god frokost og drøyd morran litt inne ved ovnen til det verste regnet hadde gitt seg. Vi gjorde oss klare for det vi nok selv mener er den "seigeste" etappen på turen, noe både lengda og antall høydemeter er en god indikasjon på. I det vi gikk la vi på to kubber til i ovnen til de som kom sent fram kvelden før og måtte sove i telt bak gammen. Det så vått ut for ungdommen, og man får jo litt dårlig samvittighet - gammen tar dessverre kun 2 personer, og med bikkja på gulvet er det fullt. Om en planlegger å overnatte i åpne hytter og gammer er det jo alltid en mulighet for at det er opptatt når en kommer fram, ha derfor med telt.
Fra Åndergammen går en et lite stykke tilbake mot bålplassen ved Ånderhytta, og finner krysset hvor stien deler seg mot sør og leder mot Olaheimen. Dagen etappe starter for øvrig mer eller mindre i en bakke, og hvor målet er å komme seg over fjellet og ned i noe mer skog på andre siden mot Olaheimen. Første del er godt merket i slak stigning opp mot ca. 500 høydemeter - god sti mesteparten av stigningen, men noe myr før en når toppen. Fjellterrenget på denne etappen er stort sett lettgått, og stien slynger seg mellom fjellvann i kupert terreng. Vi tok lunchpausen vet enden av Lutvatnet etter ca. 10km, og for de som har med stang (og fiskekort) er det nok gode forhold for å dra sin egen lunch dersom en setter av tid til det.
Nedstigningen mot Olaheimen går gjennom Finnskardalen og langs Store Bunkevatn. Etter kort tid kommer en inn på en skogsvei som brukes av fritidshyttene i området, og denne følger en enkelt ut mot parkeringen hvor transporten venter. Et tips, om en ikke lukter for ille etter noen dager til fjells, er å ta en rast med en god kopp kaffe på Senjaroasters på Stonglandseidet.
